Myter om cannabis

Ifølge den kjente norske rusforskeren Hans Olav Fekjær, som har bakgrunn fra Blå Kors, er alkohol ikke bare litt, men mye farligere enn cannabis. Fekjær mener også at helseadvarsler om illegale rusmidler ofte er unyanserte, og fremhever mulige skadevirkninger i stedet for å gi gradert informasjon slik man gjør med alkohol. Med gradert informasjon menes informasjon både om konsekvenser av regelmessig bruk og konsekvensene av vanlig og mer sporadisk bruk. At helseadvarslene fokuserer på hva som kanskje mener Fekjær er politisk betinget. Fekjær mener at denne fremgangsmåten virker mot sin hensikt og gjør at ungdom ser bort i fra informasjonen i sin helhet, og dermed undervurdererfarene ved illegale rusmidler. (2)

Forskere som mener at cannabis er mindre skadelig enn alkohol:

  • Jørgen Bramness, seniorforsker ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (ROP) og tidligere forskningsleder ved Senter for rus- og avhengighetsforskning ved Universitetet i Oslo (SERAF)

  • Hans Olav Fekjær, medisiner og rusforsker med bakgrunn fra Blå Kors

  • Willy Pedersen, sosiolog ved Universitetet i Oslo og rusforsker

  • Fanny Duckert, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo

  • Hilde Pape ved Folkehelseinstituttet, avdeling for rusmiddelforskning (tidligere SIRUS)

  • Jørg Mørland, tidligere ekspert hos Folkehelseinstituttet, mener at regelmessig bruk er mindre skadelig enn tilsvarende bruk av alkohol

Selv om cannabis er mindre farlig enn alkohol, er det ikke et ufarlig rusmiddel. Men det har blitt fremstilt som langt mer farlig enn det er. Ofte vil myndighetene eller avholdsorganisasjonene beskrive negative helsevirkninger gjennom å fremheve konsekvenser for et mindretall i enkeltstudier og utelate nyanserende og helhetlig informasjon. Det brukes også anekdotisk bevisførsel, og man unnlater å skille mellom kausalitet og korrelasjon. Den vanlige betegnelsen for denne typen misvisende eller feilaktig informasjon om cannabis er skremselspropaganda.

Her skal vi nyansere noe av den mer vanlige skremselspropagandaen som serveres. Det gjør vi gjennom å presentere fakta som motviser vanlige myter om cannabis i Norge. Vi bruker større systematiske gjennomganger av forskning på cannabis gjennomført av noen av verdens fremste forskere som utgangspunkt i tillegg til andre sentrale kilder. Du kan lese mer om kildene og se referanser med sidetall nederst i artikkelen.

1. Fakta: Dagens cannabis er utviklet gjennom naturlig utvalg

Nye varianter av cannabis er ikke genmanipulert, men valgt ut gjennom naturlig seleksjon, akkurat som de fleste av grønnsakene man kjøper i butikken. (30) Hasj av god kvalitet på 1970-tallet var like sterk som dagens cannabis. Balansen mellom de to virkestoffene THC og CBD har riktignok forandret seg slik at det er mindre CBD enn før. (30) Slik cannabis har større sjanse for å gi en ubehagelig opplevelse. I de statene der cannabis er lovlig i USA har flere begynt å odle frem varianter med større innhold av CBD, fordi markedet spør etter det.

Regulering av cannabis muliggjør større variasjon i hva som tilbys og begrensninger i styrkegrad. (27) Under forbudstiden på 1920-tallet var det sterkere og mindre trygg alkohol på markedet; det samme ser vi med cannabis. Det er omdiskutert hvorvidt sterkere cannabis er negativt; med naturlig cannabis finnes det en begrensning på hvor mye THC kan aktivere cannabisreseptorene i hjernen, dermed blir man ikke mer ruset etter et visst inntak, noe som ikke er tilfellet med f.eks. alkohol eller syntetiske cannabinoider. Mye tyder også på at mange som bruker cannabis justerer inntaket og bruker mindre når den er sterk. Et mindre inntak medfører også mindre belastning for lungene. (1, 27)

2. Fakta: Kronisk rus eksisterer ikke

Rusen er helt over etter 6 timer. De aktive stoffene etter cannabis kan ikke påvises etter 12 timer, og det er ikke bevist ettervirkninger i form av annen bakrus utover 24 timer. Inaktive metabolitter (stoffskifteprodukter) og mikroskopiske mengder THC blir riktignok sittende igjen en stund etterpå. Mengdene er for små til å gi psykologiske virkninger, og dette er et fenomen som også gjelder lovlige medisiner som Valium. (4, 313131)

«The unusually long persistence of THC in the body has given cause for some concern, but it is not unique to THC—it is seen also with a number of other fat-soluble drugs, including some of the commonly used psychoactive agents (e.g., diazepam [Valium]). The presence of small amounts of THC in fat tissues has no observable effects, as the levels are very low. There is no evidence that THC residues persist in the brain, and the slow leakage of THC from fat tissues into blood does not give rise to drug levels that are high enough to cause any psychological effects.»
Les Iversen, som leder den britiske regjeringens rusforskere, i boken The Science of Marijuana

For de få personene som konstant bruker veldig høye doser med cannabis kan man muligens observere en ettervirkning. (4) Imidlertid har ingen vi har hørt om opplevd noen rusvirkning selv etter en brå slutt med ofte administrerte, høye doser. Det er uansett ute av proporsjoner med de påstandene som er vanlige å fremme i Norge om «kronisk rusvirkning».

«Cannabispåvirkningen går beviselig ut av kroppen etter noen (få) timer. At man kan påvise det med sensitive urinanalyser, er noe annet.»
Jørgen Bramness, rusforsker

Myten om kronisk rusvirkning er en skadelig myte fordi mange går rundt og tror de hele tiden er redusert bare av å bruke cannabis i blant, noe som kan føre til en ytterligere devaluering av selvbildet til de som bruker cannabis. Dette kommer i tillegg til den devalueringen som følger av samfunnets stigmatisering der bruken ikke er sosialt tolerert. Blant de som ikke bruker cannabis fører myten til en feilaktig oppfatning om at cannabisbrukere er mindre oppegående enn andre mennesker.

3. Fakta: Amotivasjonssyndromet eksisterer ikke

Påstanden om et «amotivasjonssyndrom» der særlig tenåringer mister motivasjonen gjentas fortsatt enkelte steder, og er basert på anekdotisk bevis. Et samlet forskningsmiljø gikk bort i fra denne hypotesen for flere år siden. En gjennomgang utført av Verdens helseorganisasjon (WHO) på 90-tallet fant ikke bevis for det såkalte amotivasjonssyndromet. Det gjorde heller ikke en større undersøkelse fra 2006. (3131) Også Hans Olav Fekjær mener påstanden ikke lar seg bevise. Både Jens Stoltenberg og Barack Obama har brukt cannabis i ungdommen, og førstnevnte har etter ryktene vi har hørt brukt mer enn det han har villet innrømme i avisene: ingen av disse kan vel sies å ha mistet motivasjonen (eller intelligensen, for den saks skyld). Det er imidlertid andre gode grunner til at unge mennesker ikke skal bruke cannabis. (2, 14)

4. Fakta: Cannabis leder ikke til hardere stoffer

Et samlet forskningsmiljø har gått bort fra den såkalte trappetrinnsteorien som hevdet at cannabis ledet til sterkere stoffer. (30) De fleste som bruker heroin brukte cannabis først. Men de brukte også alkohol og sigaretter. De aller fleste som bruker cannabis vil aldri begynne med noe sterkere. Mye tyder på at cannabis er en endestasjon heller enn et trappetrinn.(26, 27)

5. Fakta: Cannabis brukes sjelden sammen med alkohol og det er ikke farlig å blande de to

Selv om mange som bruker cannabis ikke drikker samtidig, vil enkelte bruke cannabis i tillegg til alkohol. Cannabis er imidlertid relativt trygt å kombinere med andre rusmidler, og vår erfaring er at de fleste som bruker det sammen med alkohol drikker mindre, blir mindre utagerende og går hjem og legger seg tidligere. Stort alkoholinntak kombinert med cannabis kan gi en ubehagelig opplevelse, men er ikke farlig. (28) Den britiske rusforskeren David Nutt mener at 1/4 vil bytte ut alkohol med cannabis, dersom man fikk tilsvarende cannabiscaféer som i Nederland. (30) En amerikansk studie fant i 2015 at cannabisbrukere vanligvis ikke bruker alkohol samtidig. (31)

6. Fakta: Nederland, der cannabis i praksis er lovlig, har relativt lav bruk av cannabis

Mye tyder på at rusmiddelets status som ulovlig har mindre å si for antallet som bruker det enn andre faktorer. Det er ikke holdepunkter for å hevde at man vil se en vesentlig økning i bruk dersom cannabis lovreguleres. (31) Det kan hende bruken vil øke noe. Antakelig vil bruken blant ungdom gå ned, og bruken generelt vil bli mindre ekstrem. Willy Pedersen mener legalisering vil gjøre cannabis mindre interessant. Nederland ligger omtrent midt på treet i Europa i forhold til hvor mange som bruker cannabis, selv om bruken der har vært tolerert siden 1970-tallet. Bruken er fortsatt lav. (20)

Generelt er bruk av cannabis forbundet med få problemer i forhold til utgifter for helsetjenestene og såkalte tredjepartsskader, altså konsekvenser av bruken som går utover andre enn den som bruker rusmiddelet, særlig når man sammenlikner med alkohol. (1) Alkohol er et skadelig rusmiddel, og om noen velger et rusmiddel som er mindre skadelig, kan det jevnt over være bra for folkehelsen. Det blir en utopi å tro at mennesket skal slutte helt med rusmidler: rus er noe mennesker har oppsøkt siden tidenes morgen, og det er vanlig både blant urfolk og i de fleste sivilisasjoner. (31) Det er mer hensiktsmessig å legge til rette for trygg bruk og tryggere alternativer, enn å gjøre aktiviteten farligere ved å undertrykke den. Dette har myndighetene i Skandinavia forstått for lenge siden når det gjelder seksualitet, og det er på tide at rusmidler behandles på samme måte.

Man må se på realiteten, og forholde seg til den på en pragmatisk måte. Det er et stort antall voksne i alle aldersgrupper som velger å bruke cannabis til rekreasjonsformål i Norge. Dette er borgere som fortjener demokratiske rettigheter til å kunne gjøre et tryggere valg. I USA har det i mange år pågått en kampanje med slagordet, «Marijuana is safer, so why are we driving people to drink?» Mange voksne har selv erfart at cannabis gir mindre belastning på kroppen, og gir en rus som gir virkninger de foretrekker fremfor de virkningene alkohol gir, og ønsker å lovlig kunne velge et tryggere alternativ.

En del kriminologer bruker såkalt risikovurdering for å sammenlikne aktiviteter, der de kvantifiserer risiko. Den svenske kriminologen Henrik Tham mener at samfunnet kan forby en rekke aktiviteter som er skadelige, dersom man skulle ta konsekvensene av dette og forby alt som er like skadelig som eller mer skadelig enn ulovlige rusmidler. For eksempel kunne man forby å spise fet mat, eller trene for lite. (30) Eller man kan forby ridesport og snowboard. Dette virker kanskje umiddelbart som en humoristisk sammenlikning. Men det er i realiteten ingen god grunn for ikke å sette samfunnets syn på cannabis opp mot de objektive farene slik forskere måler dem.

7. Fakta: Ingen har noensinne dødd av cannabis

Cannabis er kanskje det minst giftige rusmiddelet vi kjenner til. Det anses som veldig trygt for kroppen, både på kort og lang sikt, og overdoser forekommer ikke. Jørg Mørland som er spesialist på rusmidler og har jobbet ved Folkehelseinstituttet i mange år, har sagt at regelmessig bruk av cannabis er tryggere enn regelmessig bruk av alkohol. Det er så store mengder som skal til for å oppnå dødelig dose, at det nærmest er umulig å begå overdose. Det verste som kan skje om man får i seg for mye er at man enten får en ubehagelig opplevelse som går over etter noen timer, eller at man raner kjøleskapet (på grunn av rusmidlets appetittøkende virkning) og sovner. (3, 4)

Det stemmer at cannabis en sjelden gang kan utløse hjerteinfarkt hos de som har forutgående hjertesykdom, og man antar at cannabis øker sjansen for infarkt hos middelaldrende mennesker. (3) Det er allikevel ikke funnet noen økning i dødelighet i befolkningen som helhet som følge av cannabis. (3131) Det har skjedd at spedbarn har spist høye doser cannabis ved uhell. Dette resulterte i koma, men ikke dødsfall. (31)

8. Fakta: Det er gjort over tjue tusen studier av cannabis

Mennesket har omfattende erfaring med cannabis som rusmiddel i minst fem tusen år, og man antar at bruken til nytteformål går tilbake tolv tusen år. (18) Selv om rusmiddelet har fremstått som noe fremmed i den vestlige verden siden 1960-tallet, er det gjort en svært stor mengde studier de siste tjue årene. (30) Det er altså ikke slik at vi ikke vet nok om cannabis. Kunnskapene og erfaringene vi har med cannabis nå, er gode nok. Vi kjenner ikke den isolerte virkningen av alle cannabinoidene, fordi enkelte er vanskelige å isolere. (31)  Men det er gjort nok studier på den samlede virkningen av dem til å ha et klart bilde av cannabis sine virkninger.

9. Fakta: Selv om bruken av cannabis har økt kraftig er det ikke flere psykoser enn før

Det er fortsatt uenighet om cannabis forårsaker psykose i friske mennesker. Mye tyder derimot på at cannabis kan utløse, fremskynde og forverre tilstanden for de som er disponert for psykiske lidelser og har bakenforliggende problemer. Særlig der det finnes en historikk med mentale lidelser i familien eller bruken starter i tenårene. (3)

For flertallet er imidlertid cannabis trygt: de fleste som bruker cannabis vil ifølge Jørgen Bramness ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (SERAF) aldri oppleve en psykose. (1) Flere studier har funnet at det ikke har skjedd noen økning i antallet psykoser i befolkningen som helhet samtidig som cannabisbruken har gått dramatisk opp (selv om det er knyttet noe usikkerhet til disse resultatene). (3) Enkelte forskere spekulerer i om schizofrene oppsøker cannabis fordi stoffet også kan ha en antipsykotisk virkning, og er bekymret for at de som selvmedisinerer skal stigmatiseres ytterligere gjennom påstander om at de selv er skyld i sine problemer. (8)

«I virkeligheten er årsaksfaktorer bak psykiatriske lidelser et meget uklart og vanskelig forskningsområde. Hvis vi skal tro årsmeldingene fra Gaustad sykehus for vel 100 år siden, var den gang masturbasjon den vanligste årsaken til sinnslidelser. Legen spurte inntil han fant noe i pasientens historie som han trodde framkalte sykdom og presenterte så svaret.»
Hans Olav Fekjær, rusforsker

En av forskerne som har blitt fremhevet nylig i forbindelse med frykt for psykose er Robin Murray. Murrays forskning og medias overdrevne fremstilling av den har blitt kritisert fra flere hold, blant annet av helsevesenet i Storbritannia. (3030)

10. Fakta: Cannabis gjør folk fredelige og er ikke assosiert med vold

Ifølge ledende tidligere politisjefer i Law Enforcement Against Prohibition opplever de nesten aldri ordensproblemer med cannabis, noe som ikke er tilfellet med alkohol. Cannabisbrukere er som regel rolige og samarbeidsvillige, og bruken er ikke forbundet med vold i hjemmet. (4) Er du i tvil? Spør selv hvilke erfaringer taxisjåfører og bartendere har med folk som er påvirket av cannabis. I den grad cannabis fører til kriminalitet har det sammenheng med stoffets status som ulovlig og det at regelmessige brukere kan vikle seg inn i en illegal økonomi og kultur rundt stoffet, noe Willy Pedersen diskuterer i boken Cannabiskultur.

«Det er nok heller slik at cannabisbruk som regel fører til en ikke-aggressiv adferd og demper aggresjon.»
Jørgen Bramness, rusforsker

11. Fakta: Cannabis gir ikke nedsatt intelligens.

Under rusen får man en endret oppfatning av tid og dårligere korttidshukommelse. Dette går imidlertid over når rusen er over. Forskning har vist at daglig og mangeårig bruk kan føre til en reduksjon i kognitive evner, men det ser ut til at denne reduksjonen går over etter én til fire uker uten bruk. Studier har funnet vedvarene negative virkninger der bruken startet i tenårene. (3) Det er sjelden man finner ettervirkninger, og der man har funnet dem er de milde. (4) Husk at dette gjelder personer med svært høyt forbruk. En cannabisavhengig som får hjelp til å slutte eller redusere bruken, vil sitte igjen med langt færre skader enn en som har hatt et tilsvarende forbruk av alkohol. Det er ikke funnet etterprøvbare bevis for noen reduksjon i intelligens som følge av cannabis. (2, 26) En britisk studie fra 2015 som tar høyde for felles risikofaktorer viser at cannabis ikke har noen negativ virkning på resultater innen utdanning eller IQ. (3131)

12. Fakta: Det er ikke bevist at marihuana er kreftfremkallende

En stor studie utført av Donald Tashkin i USA fant ingen sammenheng mellom lungekreft og bruk av cannabis uten tobakk, selv om man ventet å finne en slik sammenheng. (30) Men cannabisrøyk inneholder mange av de samme kreftfremkallende stoffene som tobakk, og man har påvist de samme celleforandringene som i forstadier til kreft hos de som røyker cannabis. (3, 14) Det er sannsynlig at fremtidige studier vil vise en klarere sammenheng. (4) Det finnes imidlertid måter å innta cannabis på som eliminerer eller reduserer muligheten for lungekreft: bruk av fordamper (vaporizer), å spise det eller å unngå å blande det med tobakk. Dersom rusmidlet hadde vært lovlig, hadde det vært enklere både å legge til rette for og oppfordre til tryggere anvendelse.

13. Fakta: Cannabis er mindre avhengighetsskapende enn alkohol og tobakk

Omtrent 9% av de som bruker cannabis et helt liv vil utvikle avhengighet. Blant de som bare bruker rusmiddelent i ti år, synker tallet til 5,9%. For tenåringer er tallet noe høyere, og 1 av 6 vil oppleve avhengighet. Avhengighetspotensialet er litt lavere enn for alkohol, og mye lavere enn for tobakk. Avhengigheten vil ikke for alle disse være livslang, og i Nederland har man positive erfaringer med frivillige behandlingstilbud (uten overhengende trussel om straff) for de som har problemer med cannabis. Nesten alle som får slik behandling reduserer bruken og problemene forbundet med den. (3, 20) Allikevel velger myndighetene gjerne å fokusere på det de mener kanskje ved kronisk bruk i sine helseadvarsler, fremfor å også gi mer gradert informasjon om ansvarlig bruk og konsekvenser av slik bruk, som må sies å være interessant for flertallet av de som bruker cannabis i Norge.

14. Fakta: Cannabis gir kun milde psykiske abstinenssymptomer

Enkelte steder beskrives abstinensene en regelmessig cannabisbruker vil oppleve dersom hun slutter som omfattende og langvarige. Disse påstandene er ikke evidensbaserte. I motsetning til alkohol og heroin gir ikke cannabis noe alvorlig fysisk abstinenssyndrom, men mildere og kortvarige psykiske abstinenser i form av irritabilitet og søvnproblemer er påvist. (5)

«A distinctive marijuana withdrawal syndrome has been identified, but it is mild and short lived. The syndrome includes restlessness, irritability, mild agitation, insomnia, sleep disturbance, nausea, and cramping.»

Fra boken Marijuana and Medicine: Assessing the Science Base

15. Fakta: Ansvarlig og moderat bruk av cannabis kan for mange oppleves positivt

Folk bruker rusmidler fordi de føler det gir dem noe positivt. En hyggelig opplevelse sammen med venner, eller en god følelse. Cannabis gir en følelse av glede, avslapning og velbehag, og noen ganger filosofiske innsikter. Det er helt klart at rusmidler også har en bakside, men vi får ikke frem dette ved å lyve, ikke si at det ikke er noe positivt med dem og underslå årsakene til at folk bruker dem. Jacob Sullum tar opp dette temaet i boken Saying Yes: In Defense of Drug Use. Også rusforskere ved Statens institutt for rusforskning (SIRUS) har påpekt dette, i boken Hva vet vi om cannabis?(1)

Andre nettsider som belyser myter om cannabis

Kritikk av svenske kilder

I denne informasjonen har vi lagt hovedvekt på Wayne Hall sin nyeste gjennomgang av de siste tjue årene med forskning på cannabis, som er tilgjengelig gratis i fulltekst på nett (se over). Hall er en av de fremste cannabisforskerne i verden, og er anerkjent av norske rusforskere. Andre kilder og referanser finner du detaljer om i referanselisten under.

Marijuana Two-Minute Truths: Gateway Myth 

Kilder og referanser, 1, s. 17 ff., s. 78, s. 105-108, s. 143-144, 2, s. 196-197, s. 211-212, 3 s. 20-21, s. 27-28, s. 30, 4, s. 20, s. 47-48, s. 158-162, s, 164-167, s. 185, 5, s. 6, 8, s. 72 ff. Sitater fra Jørgen Bramness: Aftenposten (papirutgaven) 3. desember 2013, s. 6. Sitater fra Hans Olav Fekjær er tatt fra hans hjemmeside og et innlegg i Dagsavisen. Foto øverst (unntatt mobil): Trafikklys (Alejandro Forero Cuervo, FlickR, CC BY 2.0).