“Tap av førerkort har omfattende konsekvenser for arbeidstilknytning, helseoppfølging, utdanning og sosial deltakelse”
Behov for endring av regelverk om cannabis, ruspåvirket kjøring og vurdering av edruelighet for førerrett
Vi ønsker med dette å rette en tydelig oppfordring til departementet om å gjennomgå og endre regelverket knyttet til cannabis, ruspåvirket kjøring og vurdering av edruelighet for førerrett.
Dagens regulering skaper betydelige rettssikkerhetsutfordringer og innebærer etter vårt syn en utilstrekkelig sammenheng mellom faktisk trafikksikkerhetsrisiko og strafferettslige reaksjoner.
Straffbarhetsgrensen for THC reflekterer ikke nødvendigvis faktisk påvirkning
Norsk rett opererer med en fast straffbarhetsgrense for THC i blod på 0,004 µmol/L, tilsvarende 0,2 promille alkohol. Regelverket bygger på objektive grenseverdier som i praksis anvendes uavhengig av konkret vurdering av funksjonell påvirkning.
Tilgjengelig fagkunnskap tilsier at slike lave grenser kan føre til strafferettslige reaksjoner og tap av førerrett på grunnlag av restkonsentrasjoner etter bruk som ligger flere dager tilbake i tid. Dette innebærer at personer kan bli rammet uten at det foreligger dokumentert svekket kjøreevne.
Høyesteretts praksis understreker rettssikkerhetsutfordringen
I dom HR‑2023‑2307‑A fastslo Høyesterett at den gjeldende THC-grensen er gyldig, men samtidig at grensen ligger innenfor området for mulig påvirkning.
Retten presiserte at fastsettelsen av slike grenseverdier beror på et faglig og politisk skjønn som domstolene i begrenset grad kan overprøve. Den rettslige konsekvensen av dette er at personer kan bli straffet for ruspåvirket kjøring uten at det er påvist faktisk påvirkning i det konkrete tilfellet.
Dette innebærer at ansvaret for å sikre et forholdsmessig og kunnskapsbasert regelverk i realiteten ligger hos lovgiver og forvaltning.
Kunnskapsgrunnlaget om cannabis og kjøreevne tilsier mer nyanserte regler
Forskning viser at påvirkning på kjøreevne etter cannabisbruk normalt er tidsbegrenset og i mange tilfeller avtar i løpet av få timer etter inntak. Samtidig er den generelle ulykkesrisikoen ved cannabisbruk lavere enn ved alkoholpåvirkning.
Et regelverk som i praksis kan straffe personer som ikke lenger er påvirket, samtidig som det ikke tilstrekkelig differensierer mellom ulike grader av risiko, kan bidra til å undergrave både legitimitet og tillit.
Uforholdsmessige konsekvenser for førerrett og livssituasjon
Tap av førerkort har omfattende konsekvenser for arbeidstilknytning, helseoppfølging, utdanning og sosial deltakelse.
Når slike reaksjoner ilegges på grunnlag av biologiske spor etter tidligere rusbruk uten konkret vurdering av trafikksikkerhetsrisiko, kan dette fremstå som uforholdsmessig og vanskelig å forene med grunnleggende rettssikkerhetshensyn.
Høyesterett har også i tidligere praksis understreket at vurderingen av edruelighet ikke kan baseres på rusmiddeltype alene, men må knyttes til faktisk risiko.
Behov for modernisering og harmonisering
Flere land har de senere årene revidert sine regler om ruspåvirket kjøring med større vekt på:
• funksjonell påvirkning
• tidsnærhet til inntak
• differensierte reaksjonsnivåer
• oppdatert medisinsk og toksikologisk kunnskapsgrunnlag
Det er behov for at Norge gjennomfører en tilsvarende kunnskapsbasert gjennomgang.
Våre anbefalinger
Vi oppfordrer departementet til å:
• gjennomgå og oppdatere forskriften om faste grenser for andre rusmidler enn alkohol
• vurdere høyere eller mer differensierte THC-grenser
• styrke kravet til dokumentasjon av faktisk påvirkning
• klargjøre regelverket om edruelighet og førerrett ved cannabisbruk
• sikre bedre forholdsmessighet mellom lovbrudd og reaksjon
Et moderne og legitimt regelverk må både ivareta trafikksikkerhet og rettssikkerhet.
Vi ber om at departementet igangsetter et slikt arbeid.
Med vennlig hilsen
André Nilsen
Daglig leder
Normal Norge