SNARVEIER

STRAFF

Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som ulovlig tilvirker, innfører, utfører, erverver, oppbevarer, sender eller overdrar stoff som etter regler med hjemmel i legemiddelloven § 22 er å anse som narkotika.

Uaktsom narkotikaovertredelse straffes med bot eller fengsel inntil 1 år. (Straffeloven kapittel 23)

Bruk og besittelse av små mengder narkotika er straffbart i henhold til Legemiddelloven, § 24, og kan gi straff i form av bøter eller fengsel i opp til 6 mnd. Dyrking av cannabisplanter er forbudt etter Forskrift om narkotika, §7og import av cannabisfrø ulovlig i henhold til Forskrift om såvarer, § 28.

For mindre lovbrudd som går på personlig bruk og besittelse gis vanligvis en bot og prikk på rullebladet. 

Riksadvokaten fastsetter hvilke retningslinjer som gjelder i forhold til narkotikasaker. For tiden gjelder Riksadvokatens rundskriv nr 2/2014 om narkotikasaker. Her angis en grense på 15 gram marihuana eller hasj for forelegg. Ved mange gjentakelser eller ved skjerpende forhold, kan fengsel benyttes. Salg og større mengder straffes også strengere. Størrelsen på forelegget kan komme på 3500 kroner og oppover. Man ser blant annet på inntekt ved beregning av foreleggets størrelse.

Dersom det er snakk om bruk og besittelse av en mengde som er til umiddelbar egen bruk (ofte under 2 gram) anvendes gjerne Legemiddelloven, § 24. I andre saker anvendes Straffeloven, § 162. Dersom man innrømmer erhverv (kjøp) må politiet benytte § 162. I narkotikasaker, både etter Straffeloven, § 162 og Legemiddelloven, § 24 brukes ordinært forelegg som fremkommer på vandelen.

Hvilken paragraf som benyttes kan ha betydning i forhold til senere yrkesutøvelse, da enkelte former for begrensede politiattester angir at forelegg etter Straffeloven, § 162 skal inkluderes (selv om det i en del tilfeller er en tidsbegrensning på hvor lenge § 162 fremkommer på vandelen) mens Legemiddelloven, § 24 ikke er inkludert.

For unge førstegangsovertredere, særlig de i aldersgruppen 15-18 år, anbefaler Riksadvokaten påtaleunnlatelse med vilkår (gjerne omtalt som såkalt frivillig ruskontrakt). Les mer her >>.

Ubetinget fengsel er ikke lenger like vanlig å idømme for besittelse av cannabis til eget bruk. Men det er høy gjentagelse når det kommer til cannabiskriminalitet, og gruppen som oftest rammes av betinget fengsel er gjengangsforbrytere.

Produksjon, anskaffelse, import, eksport, oppbevaring og handel med cannabis kan straffes med bøter og/eller fengsel i opptil 2 år dersom mengden er under 1 kilo. Dersom mengden er over 1 kilo kan en dømmes til opptil 10 års fengselsstraff. Dersom mengden er over 80 kilo skal fengselstraffen være fra 3 til 15 år. Særdeles skjerpende omstendigheter kan gi opptil 21 år i fengsel. Bestemmelse 12 om domstolsgjennomførelse tillater behandling som et alternativ til fengselsstraff.

I Skutle-saken avgjorde Riksadvokaten i 2015 at hans bruk av cannabis i utlandet ikke var straffbar. Dersom politiet forsøker å ilegge forelegg for en tilsvarende sak, kan du nekte forelegg og vise til denne avgjørelsen.

HURTIGTESTER

Hurtigtestene som politi og helsepersonell benytter for å kontrollere urin anses av Helsedirekoratet ikke som pålitelige nok for å gi sanksjon, så du kan ikke bli straffet på bakgrunn av en slik hurtigtest. Fra Helsedirektoratets veileder for rusmiddeltesting: «Dagens hurtigtester er ikke pålitelige nok til at de er egnet for sanksjonære prøver. Av rettssikkerhetsmessige hensyn frarådes alltid bruk av slike tester som grunnlag for sanksjon.»Det må tas ytterligere prøver etter en positiv hurtigtest, eller man må ha innrømmet bruk, for at politiet skal kunne straffe deg. Glemmer de dette behøver du ikke godta straff dersom det ikke foreligger andre bevis. Det er også andre prosedyrer som bør følges (se veilederen) som du eller en advokat kan påpeke i etterkant.

I Norge kan det å bruke cannabis selv svært sjelden – mer enn én gang i året – i en del tilfeller tolkes som at man ikke er edruelig og dermed ikke kan inneha førerkort. Det er verdt å tenke på, dersom man vurderer å si noe om hvor ofte man bruker cannabis. I lys av hva som skjer internasjonalt kommer nok ikke denne praksisen å vedvare, men per i dag så kan man få store problemer ved å opplyse om dette.

RUSKONTRAKT

Bør jeg/ungdommen min velge frivillig ruskontrakt eller forelegg?

Ruskontrakt har sin egen side, les her>>

HVORDAN BØR JEG OPPFØRE MEG OM JEG BLIR TATT AV POLITIET?

Det kan lønne seg å ikke si noe til politiet i det hele tatt og rådføre seg med advokat, spesielt i mer omfattende saker. Man har som anklaget i Norge rett til å ikke inkriminere seg selv, altså rett til å ikke snakke, selv om dette kan bety et noe lenger opphold i varetektsfengsel. Man bør alltid opptre høflig og vennlig ovenfor politiet, siden de har betydelig makt til å utøve skjønn, men du har ingen plikt til å innrømme det de tror du har gjort. Husk at alt du sier kan bli brukt mot deg: med en gang du begynner å snakke med politiet, er du i en avhørssituasjon. Alt du sier blir skrevet ned, og du er ikke garantert at politiet nøyaktig gjengir det som faktisk ble sagt, særlig om du velger å svare på spørsmål på gaten fremfor i en mer ryddig avhørssituasjon på politistasjonen med advokat tilstede.

Politiet ønsker gjerne en innrømmelse for å bli raskt ferdig med saken, og du kan ikke forvente at de alltid opptrer korrekt. Det finnes nok av historier om politiopptreden som kan karakteriseres som kritikkverdig. Politiet kan bare straffe deg for det de kan bevise. Dersom politiet spør hvor ofte du røyker, husk at det du svarer på dette kan bli brukt mot deg i førerkortsaker eller liknende senere, for å hevde at du ikke er edruelig. Også her kan det lønne seg å ikke svare. Du kan høflig si at du «ikke ønsker å inkriminere deg selv, og at du vil benytte deg av retten til å få hjelp fra advokat».

Det er ikke sikkert det lønner seg å la politiet velge advokat for deg. En advokat kan ikke hjelpe deg å lyve. Det strider mot det advokatetiske regelverket. Men det er ikke forbudt for deg som anklaget å lyve. Du har rett til å spørre advokaten om hvordan lovgivningen fungerer før du eventuelt forklarer deg (om du i det hele tatt velger å forklare deg). Du har også rett til å endre forklaring dersom du allerede har gitt en, noe du også kan gjøre advokaten oppmerksom på dersom du har innrømmet for mye ovenfor advokaten og ønsker at advokaten skal si noe annet. Advokatens jobb er å representere deg.

HVA KAN JEG GJØRE HVIS JEG FÅR POLITIET PÅ DØRA MI?

Hva sier lovverket:

Når det gjelder ransaking av hjem, er dette et tvangsmiddel og reguleres av straffeprosessloven (strpl.) § 192.

Det kan foretas ransaking av en persons bolig, rom eller oppbevaringssted når 1 av 3 alternative formål i bestemmelsen er oppfylt. Formålet med ransakingen kan være

  1. For å sette i verk (gjennomføre) en pågripelse eller

  2. For å søke etter bevis (det er ikke noen krav om en viss sannsynlighet for at bevis virkelig vil bli funnet, men ransakingen med formålet om å søke etter bevis kan ikke være et uforholdsmessig inngrep etter strpl. § 170 a.) eller

  3. Søke etter ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i (det er heller ikke her krav om en viss sannsynlighet for at ting som kan beslaglegges faktisk vil bli funnet, men de begrensningene i ransakingsadgangen som følger av strpl. § 170 a. gjelder også her).

Kravet for at politiet skal kunne foreta en ransaking er at personen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff. Bestemmelsen i strpl. § 192 krever en begrunnet mistanke. Dette betyr at det må være mer sannsynlig (sannsynlighetsovervekt) at personen har begått en straffbar handling som han/hun i tilfelle kan straffes for, enn at personen ikke har begått den. Det er bestemmelsens strafferamme som må være fengselsstraff - uavhengig av hva den konkrete straffeutmålingen forventes å bli. Det er ikke noe krav om på forhånd å sannsynliggjøre relevant resultat av ransakingen, men den må ikke foretas i ren sjikanehensikt.

Ransaking av en persons bolig, rom eller oppbevaringssted er begrenset til steder der personen alene eller sammen med nærstående har råderetten over, eksempelvis bolig, bil, eller bankboks. Hovedregelen er at en ransaking etter strpl. § 192, uten personens samtykke, bare kan foretas etter beslutning fra retten. Dette følger av strpl. § 197. Om du samtykket til ransakingen, vil det ikke lenger bli sett på som et tvangsmiddel, og politiet kan da ransake blant annet uten beslutning fra retten. Før ransakingen settes i verk, skal beslutningen fra retten/påtelemyndigheten leses opp eller forevises. Foreligger det ikke skriftlig beslutning, skal det opplyses hva saken gjelder og formålet med ransakingen, se strpl. § 200 første ledd. Dermed har du krav på å vite hva saken gjaldt og formålet med ransakingen, egentlig før selve ransakingen. Du kan prøve å kontakte politiet (den stasjonen de kom fra) og kreve å få lest opp eller se beslutningen om ransakingen, se strpl. § 200 første ledd.

Det går an å snakke gjennom døren, og det er ikke sikkert politiet snakker sant om de påstår at de ikke hører hva du sier. Vi har også hørt historier om andre triks, som å påstå at de er en nabo som har låst seg ute: det er ikke et lovbrudd for politiet å lyve. Du bør se hvem som banker på, før du åpner. Det kan være politiet går igjen om du ber dem komme tilbake med ransakelsesordre og holder døren lukket.

KAN POLITIET RANSAKE MITT HJEM UTEN SKRIFTLIG RANSAKELSEORDNING?

Vi har fått rapportert fra enkeltpersoner at politiet kommer uten skriftlig ransakelseordning for å ransake hjemmet deres. Det kan hende at det at sier at de har “muntlig ransakelseordning”.

I § 197 finner du hovedregelen om at ransaking uten vedkommendes skriftlige samtykke bare kan skje etter beslutning av retten. Men det er noen unntak fra dette, og det er der det er "fare ved opphold". Kort fortalt betyr det at i situasjoner der man er nødt til å foreta ransakingen med en gang, f.eks. fordi det er fare for at gjerningsmannen stikker av eller ødelegger bevis, kan man gjennomføre en ransaking uten å gi beskjed til huseier, og uten at retten først har besluttet det.

Formålet med ransaking ville ofte forspilles hvis politiet alltid måtte vente på rettens tillatelse. Derfor er påtalemyndigheten i straffeprosessloven § 197 annet ledd gitt hastekompetanse dersom en utsettelse i påvente av rettens beslutning kan medføre at formålet med ransakingen forfeiles. Imidlertid forutsettes det i Innst O nr 72 (1984-85) side 17 at ”det bare i heilt ekstraordinære tilfeller at dette blir aktuelt”. 

I tillegg kan politimann etter straffeprosessloven § 198 nr. 3 uten rettens beslutning foreta ransaking, når det er sterk mistanke om en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i mer enn 6 måneder, og det er nærliggende fare for at formålet med ransakingen ellers vil forspilles. “Sterk mistanke” er for både straffeprosessloven § 198 nr. 2 og 3 fortolket som at det må foreligge en betydelig sannsynlighetsovervekt for at den det skal ransakes hos har begått en bestemt straffbar handling, jf. Rt. 1993 side 1025.

Før ransaking settes i verk, skal beslutningen leses opp eller forevises. Foreligger det ikke skriftlig beslutning, skal det opplyses om hva saken gjelder og formålet med ransakingen.

Kort oppsummert: Politiet har rett å ransake uten skriftlig ordning, men du har fortsatt rett til å vite hvorfor ransakelsen skjer.

OVERVÅKNING

I Norge er det tillatt å avlytte personer som er mistenkt for forbrytelser med strafferamme på fem år eller mer. Det er imidlertid et unntak i straffeprosessloven §216 b) første ledd bokstav b) for simpel narkotikakriminalitet (strl. §231). Det er blitt lov å bruke såkalt restinformasjon fra avlytting. Det betyr at dersom du snakker med en som blir avlyttet i forbindelse med en alvorlig sak, og innrømmer noe annet, som er mindre alvorlig, kan du straffes for dette.

Borgere i et demokratisk samfunn har krav på å kunne kommunisere privat uten å frykte forfølgelse, særlig politiske aktivister. Det er mange måter å beskytte kommunikasjon og datautstyr på. Edward Snowden anbefaler mobilappen Signal for privat kommunikasjon. Signal har støtte for selvødeleggende meldinger. Les mer i Electronic Frontier Foundation sin selvforsvarsguide mot overvåkning.

HVA SLAGS KONSEKVENSER HAR PRIKKEN(E) I RULLEBLADET FOR MEG?

Boten eller annen straff du fikk vil bli registrert i politiets reaksjonsregister og vil dermed kunne komme på politiattesten din (les: “prikk”). En politiattest viser om det er registrert lovstridige eller kriminelle forhold på en person. I politiregisterloven er det imidlertid gitt klare regler for hva som skal stå på politiattester, og hvor lenge opplysningene skal stå der.

Ung.no har skrevet en ganske god oversikt over konsekvenser for deg med noe på politiattesten, hvilke opplysninger står det på politiattesten, og forskjellige typer politiattester.

Les mer om det her >>

KAN JEG KREVE TILBAKEBETALING FOR BOT?

Et forelegg kan påankes etter reglene om anke etter strpl. § 259. Men ankefristen er gjerne 2 uker, regnes fra vedtakelsen.

Det er en veldig begrenset adgang til å anke et vedtatt forelegg, med mindre det er begått saksbehandlingsfeil, eller at straffelovgivningen er anvendt feil på det forhold som er beskrevet i forelegget (f.eks. at du ikke har brutt en strafferettslig bestemmelse, fordi du har legeerklæring med bekreftelse på at du kan bruke medisinsk cannabis).

Slik klager du:

  • Skriv et klagebrev. Du kan bruke malet her >>

  • Legg ved alle viktige dokumenter som vedlegg til klagen, bl.a. kopi av forelegget, legeerklæringen og eventuelle andre dokumenter om din medisinsk cannabisbruk (hvis du bruker medisinsk), beslutningen om ransakingen om du får denne av politiet (du kan kreve å få lest den opp/forevist deg, men ikke å få dokumentet selv, men jeg ville prøvd å spørre om å få en kopi nettopp fordi du skal avgi klage).

Send dem inn til politidistriktet som gav deg forelegge. Her finner du kontakt til politidistriktene>>

ER DET TRYGT Å FORTELLE AT JEG BRUKER CANNABIS TIL PSYKOLOG, LEGE ELLER SOSIALTJENESTE?

Det kommer an på. Noen psykologer og leger har kunnskaper om cannabis, og et nyansert syn på det. Andre vil i ulike situasjoner melde fra og du risikerer problemer i forhold til førerkort og med barnevernet om du har barn, selv om du har et ansvarlig cannabisforbruk. Journalen kan også innhentes av andre i ettertid. Dessverre er det mange unntak både i taushetsplikten og i forhold til innsyn i pasientjournaler, som gjør at vi ikke kan anbefale å fortelle om bruk av cannabis til psykolog eller lege. Barnevernet kan eksempelvis få utlevert journalene dine uten at du kan hindre det.

Noe annet er forsikringer. I utgangspunktet har ikke forsikringsselskap krav på journalutskrifter, men de kan sende spørreskjema til legen din, med ditt samtykke, og har du sagt noe feil og blir avslørt i det kan du få problemer når du har behov for forsikringen. Da er det ikke bra om det står noe i legejournalen om ulovlige rusmidler.

Dersom du forhører deg litt og aktivt velger en psykolog eller fastlege som har et nyansert syn, kan det hende det ikke byr på noen problemer. Velg gjerne en som har erfaring med cannabis selv. Det kan være lurt å be legen eller psykologen om å la være å notere bruk av rusmidler i journalen før du forteller noe.

Vi skulle ønske vi kunne si at taushetsplikten og personvernet ga tilstrekkelig beskyttelse til at man kunne fortelle alt som er nødvendig for at legen skal gi korrekt behandling, men det kan vi dessverre ikke garantere. Man kan ikke få slettet noe når det først er oppført i pasientjournalen, du kan bare gi forklarende tilføyelser. Husk at du kan reservere deg mot oppføring i den nye kjernejournalen der sykehusinnleggelser og annen informasjon gjøres bredt tilgjengelig.

På vår spørsmål om taushetsplikt, har Maren Skaset, avdelingsdirektør i Helse- og omsorgsdepatementet svart følgende: «I utgangspunktet har alt helsepersonell en meget streng taushetsplikt når det gjelder å gi andre tilgang til opplysninger de får gjennom sin yrkesutøvelse, jf. lov om helsepersonell § 21. Med mindre den enkelte samtykker kan ikke helsepersonellet dele slike opplysninger med andre. Fra dette utgangspunktet er det gjort enkelte unntak, jf. blant annet helsepersonelloven kapittel 6 opplysningsplikt m.v. Et eksempel på denne opplysningsplikten er når det er grunn til å tro at et barn blir mishandlet eller det foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov om barnevernstjenester §§ 4-10 til 4-12. I slike tilfeller vil hensynet til barnet og barnets beste være viktigere enn å ivareta hensynene bak helsepersonellets generelle taushetsplikt. Det er viktig at de som har behov for helsehjelp oppsøker hjelp. Utover situasjoner der helsepersonell har en plikt til å gi ut opplysninger, er det ingen grunn til å anta at leger og psykologer deler informasjon de har fått tilgang til fra sine pasienter.»

Vi er kjent med at NAV har bedt om urinkontroller, selv om dette strider mot deres eget regelverk. Stine Glosli i Arbeids- og velferdsdirektoratet har på vår forespørsel svart: «Arbeids- og velferdsdirektoratet er ikke kjent med at NAV krever urinprøver, og vi kan heller ikke se at lovene vi forvalter gir slik hjemmel. Når det gjelder rusmiddeltesting, så er det et inngrep i den personlige sfære og integritet. Legalitetsprinsippet krever at man må ha en klar lovhjemmel for å kunne krenke den enkeltes kroppslige integritet ved å kreve urinprøve. Personen kan for øvrig selv samtykke til rusmiddeltesting, og samtykket må i tilfelle være informert, uttrykkelig og frivillig for å være gyldig. Arbeids- og velferdsdirektoratet er som nevnt ikke kjent med at NAV krever urinprøver. Vi kan heller ikke se at vi har hjemmel til dette i lovene vi forvalter, som NAV-loven, folketrygdloven, Arbeidsmarkedsloven eller sosialtjenesteloven. I enkelte NAV-kontor er det lagt inn kommunale tjenester som for eksempel rusoppfølging. Denne tjenesten er regulert i helse- og omsorgstjenesteloven, og det er ikke Arbeids- og velferdsdirektoratet som har ansvaret for denne loven.»

Blir du bedt om å ta rusprøver så går det an å teste deg selv før du møter opp til første prøve. Cannabisprøver fås kjøpt på nett, og mange fungerer på samme måte som de politiet bruker.

Kilder og referanser, 1, 15, 23, 24, 29.

JEG HAR FÅTT TILBAKEKALT MITT FØRERKORT PÅ GRUNN AV CANNABIS-BESITTELSE ELLER BRUK. HVA KAN JEG GJØRE?

Mange får tilbakekalt sitt førerkort på grunn av cannabis-besittelse eller bruk, på tross av at de ikke har kjørt i påvirket tilstand.

Hvis du har fått et slik brev, står det vanligvis at du har rett til å uttale deg / sende bemerkninger i saken innen en bestemt frist.

Å sende din uttalelse / bemerkning er ikke en garanti for at du får beholde førerkortet ditt, men du bør gjøre det, og du bør gjøre det skriftlig! Det er din anledning å argumentere for at ditt bruksmønster ikke fører til trafikkfare.

Vi har utarbeidet en mal for å skrive en slik uttalelse. Last ned her >>

JEG BLE FRATATT FØRERKORTET. HVA KAN JEG GJØRE?

Hvis du blir fratatt førerkortet (eller må gå gjennom trøbbel for å beholde førerkortet) og du føler at det er urettferdig – klag!
Du har rett til å klage. Vi har utarbeidet en veiledning som hjelper deg å sende inn klage, se her>>
(Sett inn mer spesifikk klage på fratatt førerrett her, f.eks. basert på argumentasjonen i dommene under og denne mal)
Hvis du vil ta saken din videre på juridisk nivå er det krav om at du har klaget først.

Du kan søke juridisk hjelp hvis du har blitt fratatt førerkortet. Det er ikke en enkel prosess, og dine sjanser å få førerkortet tilbake er lav. For at du kan få best mulig hjelp, følger her noen gode råd og dokumenter.

Kostnader
Å starte den første prosessen med å ta ut stevning og føre sak mot staten i tingretten koster 70 000 til 100 000 kroner alt etter hvor dyr advokat man har og hvor omfattende det arbeidet man gjør er. Hvis man taper må man også betale for statens kostnader.

Sjanser for å vinne
Sjansen for å vinne ligger å lese i de dommene som allerede er vunnet, hvor en kan sammenligne sin egen sak med disse.
Her er en som vant mot staten og fikk førekortet tilbake.
Dom fra 2018 >>

Det ligger i kortene at grensene slakkes, så for de som har råd til å teste grensene er det absolutt å anbefale og prøve. Ingen av disse dommene var selvfølgelige, men befinner en seg under de grensene som er satt opp her, skaper disse dommene presedens.

Til interesse:

Veitrafikkloven – §34 Tilbakekall av retten til å føre motorvogn mv. på grunn av særlige forhold


Trenger du mer hjelp? Medlemmene våre får 25% rabatt på advokattjenester hos advokatsamarbeidet Sjødin, Meling & Co. Dette er advokater som kan mye om strafferett og andre rettsområder som kan være relevant for våre medlemmer.

Bli medlem her >>