Politiet har flere å beklage til

Politiet har flere å beklage til

Kan Politiets praksis mot cannabisbrukere sammenlignes med Politiets forfølgelse av homofile før i tiden? 

Bergens tidende skrev nylig på lederplass at Politiets arroganse har gjort at cannabis og førerkort er blitt et spørsmål om menneskerettigheter. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) skal undersøke om Politiets praksis med å frata personer som har brukt cannabis noen få ganger i livet, har krenket privatlivets fred. BT Skriver at uansett utfall bør dette være en vekker for Politiet.

Dagen etter at BT sin leder stod på trykk, sa Politiet unnskyld i nasjonale medier. Ikke for sin praksis med å ta førerkortet fra personer som har brukt cannabis, men for sin historiske behandling av homofile og resten av LHBT-miljøet. Politiet sier unnskyld for trakasseringen og mange går i Pride-tog sammen med den gruppen i samfunnet de en gang var med på å stigmatisere. Det er en god start å beklage ovenfor en gruppe man har plaget og diskriminert men det vil ta tid å gjenoppbygge tilliten fullstendig når vi vet hvor lenge denne praksisen ble praktisert og ikke minst akseptert av samfunnet. 

Det var en gang at 80% av den norske befolkningen var enig om at homofile hverken skulle ses eller høres. Politiet sørget for at «uønsket atferd» ble holdt borte fra offentligheten, ofte med voldelige midler. Veldig få reagerte på behandlingen de fikk. Nesten ingen utenfor den berørte gruppen brydde seg særlig om de utsatte sine rettigheter. Dette ligner på dagens situasjon for norske cannabisbrukere.

Fortsatt opplever flere grupper i samfunnet trakassering fra Politiet. Kunnskapsløse holdninger legger fortsatt føringer for destruktive og stigmatiserende handlinger utført av Politiet, som selv føler de har befolkningens støtte og loven i ryggen. 

Akkurat som den gang da homofile ble trakassert, blir i dag individer som innrømmer cannabisbruk eller som får cannabis lovlig som medisin, behandlet som annenrangs borgere. Inndragning av førerkort. Barnevern som kobles inn. Forelegg blir skrevet ut. Urinprøver blir idømt. Også de som har innrømmet sjelden eller sporadisk bruk av cannabis blir utsatt for denne behandlingen. Ringvirkningene av slike sanksjoner er alvorlige. Vi vet at mange som bor i Norge er helt avhengig av å kunne kjøre bil. Å bli fratatt sertifikatet er en invaderende inngripen i et menneske sitt liv. Stigma og skam rundt dette påvirker også folk sine liv på en svært negativ måte. Vi vet at Politiets forfølgelse av cannabisbrukere har ført til selvmord. Dette gjelder for alle brukere av illegale rusmidler. Mørketallene er store men vi vet at Politiet sin praksis er skadelig for folkehelsen.

Selv om Politiets behandling av voksne cannabisbrukere i seg selv er diskriminerende, vet vi også at forbudet og praksisen rammer skjevt i befolkningen. Professor i Sosiologi, Willy Pedersen forteller oss at de med lavere sosioøkonomisk status statistisk sett er mer utsatt for å bli tatt av Politiet for cannabisbruk, enn de med høyere sosioøkonomisk status. Selv om sistnevnte gruppe bruker cannabis mer. 

Er Politiet klar over at praksisen er så destruktiv? Ja, og nei, tror jeg. Hadde de virkelig forstått omfanget ville nok praksisen opphørt. Politiet vet at de bruker harde skyts men føler samtidig at de gjør det som er rett, slik handlinger som i ettertid fordømmes og beklages ofte føles mens de pågår i samtiden. Kampen mot narkotika i samfunnet er bygget på myter og disse mytene blitt en ideologi. En ideologi som er skrevet inn i norsk lov. Politiet begrunner sin praksis med å frata sertifikatet fra individer som har prøvd cannabis én gang, med at de vil ha trygge veier. På samme måte som de følte de holdt orden i gatene før i tiden når de jaget homofile bort fra offentligheten. Da var dét den gjeldende norm og ideologi. Slike holdninger forsvinner når samfunnet får mer kunnskap og vi gjør stadig store fremskritt. Men fortsatt har Politiet og det øvrige samfunnet mye å lære. Spesielt om cannabis, brukeren og forbudets destruktive konsekvenser. Forhåpentligvis vil den europeiske menneskerettighetsdomstolen bidra til å sette større søkelys på behovet for fortsatt læring og utvikling. At Politiet fortsatt har en omfattende jobb å gjøre med å endre sine holdninger og atferd er det ingen tvil om. Men å beklage er en god start.
——————-

André Nilsen, Styreleder i Normal Norge