Etikk og statskapitalisme - en dans i norsk politikk

Norge baner vei for regulert omsetning av medisinsk cannabis i stor skala utenlands.

I Canada kan pasienter med tillatelse fra deres medisinske helsepersonell få tilgang til cannabis for deres helseplager. Det er blitt lov for pasienter med tillatelse fra deres medisinske helsepersonell siden 17 oktober 2018 å kunne besitte opptil 30 g frisk cannabis eller kjøpe cannabis olje fra utsalgssteder med statlig lisens. Norge fremstår som et foregangsland når de valgte å gå inn med 910 millioner kroner fordelt på fem aksjer tilknyttet medisinsk cannabis fordi de statlig godkjent cannabis omsetning vil kunne på sikt bidra til kvalitetskontroll som primært er viktig for folkehelsen, reduksjon av profitt til tunge kriminelle miljøer og redusert tilgjengelighet til ungdommer. Skatteinntekter fra utsalg av cannabisen i Canada er tiltenkt å gå til helsesektoren.

Les mer>> Analytiker: Cannabis-industrien verdt 680 mrd. i 2030

 

Hjemme i Norge kan fastleger søke legemiddelverket om rekvireringsrett dersom det medisinske cannabis produktet inneholder THC konsentrasjon lavere enn 1% , om medisinen inneholder høyere konsentrasjon av THC må spesialister tilknyttet sykehus søke om godkjenningsfritak. Om det er fastlege eller spesialist som søker rekvireringsrett må begge begrunne hvorfor behandling med medisinsk cannabis er nødvendig overfor legemiddelverket, dette er tidkrevende siden legene må vurdere behandling med cannabis opp mot allerede utprøvde medisiner. Den andre barrièren norske pasienter møter er kostnader ved import av den medisinske cannabisen.

HELFO har tidligere avslått alle søknader om refusjon hvilket har gjort det svært kostbart for pasienter. HELFO er nå åpen for å vurdere individuell refusjon for medisinsk cannabis men de fortsetter likevel sin tidligere praksis med avslag. Kostnadene privat for å kjøpe medisinsk cannabis på lovlig vis i Norge løper fra 4-6000 kr for 15 gram, for 250 gram ligger det på nærmere 28-29 000 kr i tillegg kommer kostnader i forbindelse med spesialsendinger. Ved hjelp av norsk oljefond sin investering har kanadiske pasienter tilgang til kvalitets kontrollert medisinsk cannabis til halve prisen av hva norske pasienter må betale.

Se Statens Legemiddelverk og Prosedyre for behandling med medisinsk cannabis innenfor dagens regelverk.

I ovennevnte avsnitt er det blitt belyst den administrative og økonomiske belastningen de norske pasienter blir møtt med, for de pasienter som har følt at de ikke kan vente på en lovendring har de blitt møtt med og kan bli møtt med politi razzia hjemme, bv sak, rulleblad, bøter og fengsel. Det er forståelig om norske pasienter føler seg sviktet av den norske stat når staten gjennom oljefondet legger til rette for ryddig og enklere tilgang til medisinsk cannabis i utlandet mens forholdene her hjemme henger langt etter. Noe som innebærer unødvendig mye lidelse hos de norske pasientene som ønsker denne medisinen.

Les mer: Hvilke indikasjoner har fått resept på Bedrocan, Sativex og CBD i Norge?>>


Etikk

 

Etikkrådet vs Norges politikk

Cannabis industrien er anslått å kunne ha en verdi på 683 milliarder kroner til år 2030. Norge har dermed fått innpass i en svært grønn fremtidsrettet industri. Før investering ble gjennomført ble saken behandlet hos Norges Bank Investment Management (NBIM) som videre forhørte seg om saken med Etikkrådet. Etikkrådet forholder seg til retningslinjer oppgitt for «observasjon og utelukkelse fra Statens pensjonsfond utland» når de behandler saker som vedgår investering i utenlandsk industri der § 3 og 4 er særlig relevant. Av § 4 punkt 2 fremkommer det at Etikkrådet «vil besitte den kompetansen som er nødvendig for at det skal kunne utføre sitt oppdrag, definert gjennom disse retningslinjene». Etikkrådet skal med andre ord besitte kompetanse til å vurdere investeringen som er blitt gjort og har hatt ingen etiske betenkeligheter med å godkjenne at Norge støtter medisinsk cannabisindustri i utlandet. Kanskje Etikkrådet kunne bistå Norske myndigheter på hjemmebane i å anerkjenne cannabisindustri på lik linje med all annen industri så lenge dette skjer  under ryddige forhold i hele produksjonslinjen frem til salg over stats regulerte utsalgssteder.

Politikk

Bildekilde: Vectorstock

 

Rekreasjonelt cannabisbruk

Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF) skriver i sin kritikk av Oljefondets investeringer at Oljefondet har tjent over 446 millioner kroner siden nyttår på tre av de fem aksjene sine som ikke bare produserer cannabis produkter til medisinsk bruk. Kostnadene forbundet med kriminalitet kan deles i helse og sosial-kostnader, kriminal justissektor og menneskelig lidelse. Regjeringen anslo i sin NOU 2003:4 at kostnadene med behandling og narkotikakriminalitet til sammen koster 2,8 milliarder kroner i Norge. Tall fra narkotika og dopingstatistikk fra Kripos viser beslag på 3012 kg cannabis stoff og cannabis relatert beslagleggelse på omtrentlig 46% . Kostnadene med opprettholdelse av narkotikaforbud ligger på ca 1400 millioner kroner med forbehold om mørketall på faktiske utgifter og antall brukere av cannabis da mange ikke blir tatt eller har et rusavhengighetsproblem.


Videre i NNFP sin kritikk av Oljefondets investering påpeker de at begrepet «medisinsk cannabis» er utvannet og blir brukt som «et skalkeskjul for å sniklegalisere marihuana». På justisdepartementets hjemmesider i Canada kan man lese at det er tre spesifikke grunner til at de innførte « The Cannabis Act». Disse tre spesifikke grunnene er;

  • Å holde unge borte fra cannabis

  • Stenge av for profitt til kriminelle

  • Beskytte folkehelsen og samfunns trygghet ved å tillate den voksne befolkningen tilgang til lovlig cannabis.

Ovennevnte er gode moralske og etiske årsaker til å iverksette «The Cannabis Act». Merk, det er ikke spesifisert at det må være medisinsk produsert cannabis. De som skal produsere cannabisprodukter må ha lisens og ved medisinsk cannabis produksjon må de ha spesial lisenser på plass. Det er også oppgitt i informasjon til industrien at de skal oppgi helseinformasjon på pakningene, og at produktenes emballasje ikke skal appellerer til de unge. Reguleringen i Canada er under utarbeidelse med innspill til endringer så en kan ikke konkludere med hvordan den faktiske salg og produksjon vil være enda.

At ikke cannabisprodukter er blitt produsert i stor skala av farmasøytisk industri kan skyldes forhold som manglende lønnsomt insentiv når de ikke kan eie lisens på spesifikke kjemiske komponenter og ha monopol på markedet for en tidsperiode. I tillegg kan det tenkes at det globale forbudet mot rusmidler som cannabis har gjort det byråkratisk vanskelig frem til nå, å få i gang en endring på løyve til å produsere medisinsk cannabis i tillegg til lønnsomt salg.

Hva angår NNPF sin fremstilling om meningen til FNs kontor for narkotika og kriminalitet med sin uttale med at de «beklager Canadas beslutning om å legalisere cannabis for ikke medisinsk bruk» faller det på tynt grunnlag når de ser ut til å tilslutte seg FNs toppledergruppe (UNCEB) sin enstemmig oppfordring til sine medlemsland til å «avkriminalisere befatning med ulovlige rusmidler til personlig bruk».  

Hilsen anonym

Illusrasjon: rawpixel.com

Illusrasjon: rawpixel.com

Illustrasjon:  rawpixel.  com  >>

Illustrasjon: rawpixel.com>>