Hilsen fra Normals nye styreleder

Normal Norge har fått ny styreleder! Møt André Nilsen. Du kan bli bedre kjent med André i dette blogginnlegget han forfattet i denne anledning.

----------

Hei,

Først og fremst vil jeg benytte muligheten til å takke alle - medlemmer i Normal-familien, styret og alle ildsjeler i organisasjonen lokalt og nasjonalt (en spesiell takk rettes til Normal Bergen-gjengen som har støttet meg hele veien), som daglig står i mot stigma og diskriminering i kampen for omregulering av cannabis  - for støtten, tilliten og generelt alle gode tilbakemeldinger jeg har fått etter jeg ble valgt som Styreleder for Normal.

Det gir meg stor motivasjon og jeg vet at for å lykkes i dette vervet er jeg avhengig av deres støtte men også tilbakemeldinger og innspill. Det siste er spesielt viktig for meg.

Jeg vil gjerne fortelle om meg selv og min bakgrunn for å gi innsikt i hvorfor jeg personlig brenner så sterkt for å få etablert en fornuftig regulering av cannabis i Norge.

Jeg er 30år gammel fra Bergen, utdannet med bachelorgrad i markedsføringsledelse og har opparbeidet meg leder-erfaring fra verv og stillinger i Forsvaret (Kystvakten) og i næringslivet, innenfor salg. Personlig har jeg brukt cannabis i overkant av 10år, nylig som pasient.  Jeg har ingen problemer med å være åpen om det faktum at jeg i perioder har slitt med angst og depresjon gjennom hele livet. Da jeg oppdaget hva cannabis gjorde for sinnsstemningen min i en alder av 19år , følte jeg at jeg fant en måte å håndtere mine psykiske problemer på.

Nettopp på grunn av den stigma, tabu og generelt kunnskapsløse holdninger mot cannabis i samfunnet, er jeg glad i å påpeke at cannabis har vært med meg hele tiden mens jeg har satt meg mål i 20-årene og stort sett lykkes med det jeg har satt ut å gjøre. Faktisk kom problemene i livet mitt i en periode hvor jeg ikke brukte cannabis, hvor alkohol og til slutt piller ble en del av min måte å håndtere stress, utbrenthet og påfølgende søvnproblemer og angst og depresjon.

Jeg trodde at cannabis var direkte farlig og at cannabis-forbudet var bra da jeg var liten. Det var det familie, lærere og venner sa. Jeg hadde ingen grunn til å tvile på de. Selv da jeg begynte å bruke cannabis fast i en alder av 19år følte jeg ikke at cannabis bidro til en positiv livsprogresjon for hverken meg eller mine venner. Jeg følte vi var tiltaksløs og stasjonære. Men følte fortsatt at cannabis var noe jeg trengte. Det var først noen år seinere at jeg innså at vi ikke var tiltaksløse eller manglet motivasjon på grunn av cannabis, men fordi vi fryktet straff og sanksjoner fra samfunnet, politi, familie, andre venner som ikke brukte og til og med folk på butikken, dersom noen oppdaget at vi brukte cannabis. Stigmaens tyngde var for stor til at vi følte vi kunne bevege oss fritt blant andre. Dette vet jeg i varierende grad gjelder alle som bruker cannabis i Norge, også i dag. Forbudet og dets negative ringvirkninger kan være livsfarlige.

Jeg innså dette første gang jeg var i California. Selv om cannabis var ulovlig da, var kulturen mye mer åpen generelt og jeg ble kjent med en helt annen måte å “leve” med cannabis på. Jeg møtte mennesker fra alle ulike samfunnslag som brukte cannabis etter jobb, etter/før trening, på fest, og ellers når det passet seg. Cannabis var ikke noe hinder for å “leve livet” fordi ingen fryktet hva folk kom til å si dersom det skulle komme frem at de brukte cannabis. Selvfølgelig ville ingen møte på Politi den gang men generelt levde de i en mye mer aksepterende kultur enn den jeg var vant til hjemme i Norge.

Tilbake i Norge, like før jeg begynte på utdanningen min, bestemte jeg meg likevel for å ta en pause fra cannabis, delvis fordi jeg enda ikke så min bruk som selvmedisinering og mest på grunn av at jeg var lei av å føle på stigma knyttet til egen bruk. Stigma kan plutselig komme “innenfra” dersom man tillater seg å kjenne på den og lytte til den over tid. Da tror man til slutt på den.

Ett år seinere var jeg godt etablert i studier ved BI og hadde teamleder-stilling innenfor booking i et av landets største finansforetak. Samtidig trente jeg hver dag. (Trening har alltid vært, og er fortsatt, en viktig del av livet mitt.) I denne periode begynte jeg å slite med angst og insomnia. Jeg oppsøkte derfor lege og fikk sovetabletter. Disse sluttet fort å fungere på grunn av toleranse, og jeg vendte meg mot det svarte markedet og begynte å anskaffe meg benzodiazepiner fast, fordi det var tilgjengelig. Dette var jo godkjente legemidler mot angst, tenkte jeg. Jeg vurderte cannabis men følte det var “tryggere” å ta pillene på grunn av fomålet de var laget for, uten tanke på langtidsvirkningene.

Jeg ble avhengig men livet fortsatte sin faste rutine med trening, jobb og skole. Til slutt begynte avhengighetena fysiske og psykiske ringvirkninger å innhente meg og jeg bestemte meg for å slutte. Jeg sluttet på dagen og var helt uforberedt på abstinensene som oppstår når man brått slutter på slike legemidler. Abstinensenes effekter på psyken og kroppen ble for stor og etter en uke på jobb med angstanfall, rykninger og det som kjentes som “støt” fra nervesystemet bestemte jeg meg for å skaffe cannabis for å dempe effektene fra abstinensene. Og det fungerte. Men avhengigheten min til piller var for sterk til at jeg klarte å slutte helt på første forsøk.

Etter jeg kom hjem fra et halvtårs utvekslingsopphold på UC Berkeley i California, sykemeldte jeg meg fra jobb og skole for å takle pille-avhengigheten min. Piller kan fort gjøre deg ubevisst i forhold til egne feil og problemer, cannabis kan derimot bidra til økt selvbevissthet og jeg vet at cannabis var en viktig faktor for at jeg kom til denne konklusjonen å få prioriteringene mine på rett kjøl.

Da jeg fikk tildelt psykolog ved Bergensklinikkene, og gikk fast én til to ganger i uken, i kognitiv atferdsterapi, fikk jeg stor hjelp til å bearbeide underliggende årsaker til avhengighet og cannabis hjalp meg å holde motivasjonen oppe og ikke minst: bidro sterkt til at mine rusproblemer ikke eskalerte ytterligere. Uten cannabis kunne jeg utviklet et mye større problem enn jeg allerede hadde. Mulig har også cannabis forhindret overdose i meg flere ganger.

Jeg klarte til slutt å slutte helt med pillemisbruket, gjennom tradisjonell terapi og to utradisjonelle opphold i utlandet for å ta Ibogaine, en psykedelisk rotbark fra Afrika med avhengighets-stoppende egenskaper. (Detaljene hører til en annen historie, men det hjalp meg veldig, jeg klarte å slutte med mitt alvorlige avhengighetsproblem.)

Jeg er nå cannabis-pasient med lovlig resept og bruker ikke hardere substanser lengre.

I tiden etterpå før jeg returnerte til skolebenken brukte jeg cannabis, trening og psykolog til å komme meg fra 3-4år med pillemisbruk. Jeg avsluttet behandling hos psykolog samtidig som jeg fullførte bachelorgraden min ved BI Bergen.

Temaet for bachelor-oppgaven var “Sosial markedsføring mot stigma og tabu” med Normal sitt arbeid for cannabis-saken som utgangspunkt. I denne perioden hadde jeg akkurat blitt en del av Normal Bergen etter at jeg ble kjent med Trond Wathne Tveiten som var leder den gang. En stor takk rettes til Trond for å ha introdusert meg til Normal og for det utrettelige arbeidet han har lagt ned for organisasjonen. Jeg følte nå virkelig for første gang i livet på å ha ordentlig mening med det jeg drev med.

Ett år seinere ble jeg valgt som leder av Normal Bergen og ett år etter det ble jeg nå valgt som styreleder for Normal Norge.

Det jeg tar med meg videre inn i dette viktige vervet, i tillegg til sterk motivasjon og ydmykhet, er personlige erfaringer og refleksjoner, kunnskap om påvirkning og kommunikasjon samt funn jeg har gjorde gjennom arbeidet mitt med Normal-bacheloroppgaven. Jeg vet at prinsipper om salg og markedsføring kan overføres til vårt arbeid. Jeg vet også at dersom vi skal lykkes må vi ikke la følelsene våre ta overhånd.

Vi har rett til å være sinte og frustrerte. Det er en NATURLIG effekt av utenforskap og undertrykking fra samfunnet i en hel generasjon. Men skal vi lykkes må vi holde hodet kaldt og fokusere på budskapet vårt og fakta om cannabis.

Skal vi appellere til folk flest når det gjelder saken vår er vi nødt til å være reflekterte og tålmodige, selv om det er lett å kjenne på sinne og frustrasjon. La de negative følelsene bli til motivasjon og besluttsomhet. La denne energien bli til vår fordel, ikke vår “akilleshæl”.

Samfunnet og politikken er i endring, til vår fordel. Varslet rusreform står på trappene og de fleste mener at straff ikke er veien å gå i tilnærmingen til ulovlig rusbruk. Fremskritt, men ikke det største skritt for saken vår. Vi har åpenbart større ambisjoner, av åpenbare grunner. Politikere er forsiktig og redde for å fremstå som FOR liberale. Vi skal lede vei og demonstrere at cannabis-plantene har nytteverdi på så mange ulike områder at positive holdninger til plantene ikke blir tolket som liberale, men NØDVENDIGE.

Jeg vil jobbe for at Normal blir mer synlig i offentligheten og at samspill mellom det lokale og sentrale styrkes ytterligere. Jeg vil også jobbe for å få etablert økt påvirkning fra medlemmer og innspill og tilbakemeldinger kan alltid sendes til andre@normalnorge eller direkte til meg på Facebook. Jeg vil også jobbe for å fortsette det gode samarbeidet med de andre rus-organisasjonene som FTR, FHN, LEAP og EmmaSofie. Jeg ønsker også å ha dialog med de som er uening med oss. Isfronter gagner ingen, er jeg overbevist om. Vi skal aldri gi etter i vårt standpunkt men jeg tro på å ha en dialog med alle.

Jeg gleder meg til å ta skikkelig tak i dette vervet og ansvaret som følger med. Igjen er det viktig for meg å påpeke at uten alle dere er ingenting mulig. La oss jobbe sammen for å øke medlemstall og støtte fra befolkningen, for saken vår, i tidene fremover.

Takk for at du reagerer, kommenterer og deler vårt innhold og vårt budskap.

Ikke minst: Takk for at du tok deg tid til å lese alt dette:)

MVH

André Nilsen Styreleder Normal Norge

andré.png