Forbud gjør situasjonen verre for sårbare, Hussaini

Mani-292x300.png

CC-BY-ND ArbiderpartietDen 9/1 kommer AUF-leder Mani Hussaini i et tilsvar til FpU med en rekke påstander om Atle Simonsen sine ti grunner til å legalisere. Dette blogginnlegget skal i hovedsak ta for seg punkt 5., om «Ukjent sårbarhet».

Hussaini hevder at det å «å bagatellisere bruk av cannabis er et galt signal» og henviser til en rekke skadevirkninger. Selv om flere av disse er reelle gir ikke Hussaini en korrekt eller nyansert fremstilling. Dessuten driver han referanseshopping og håndplukker det som passer ham best.

Gjeldende forskning viser nemlig at cannabis er mindre avhengighetsskapende enn alkohol. Av de som har bruker det hele livet blir 9% avhengige, tallet synker til 5,9% for de som har brukt det i 10 år og 2% av de som bare har brukt cannabis i ett år. At det er mer avhengighetsskapende for unge stemmer, men det rettferdiggjør ikke en generell kriminalisering som også rammer voksne.

En ny britisk undersøkelse viser at cannabis ikke gir IQ-tap eller svekket læringsevne om man justerer for andre faktorer. Et resultat som ikke er overraskende for oss som lenge har visst at det bare var funnet korrelasjon, ikke kausalitet for påstandene om svekket innlæring.

Påstandene om hjerneskade Hussaini kommer med, holder heller ikke vann: undersøkelsen som nylig ble gjengitt i norske og britiske medier har blitt kritisert av helsemyndighetene i Storbritannia fordi resultatene har blitt gjengitt feil. Undersøkelsen sier ikke noe som gjør at man kan konkludere med negative virkninger eller skader på hjernen.

Og i motsetning til hva man kan få inntrykk av i debatten, er ikke cannabis en så viktig utløsende årsak til psykoser som man har trodd. Det forekommer, men det er sjelden og har bakenforliggende årsaker.

Det er uansett feil å møte de som får problemer med straff, særlig når David Nutt og andre forskere har pekt på at mange bruker cannabis selvmedisinerende for symptomlindring. Altfor ofte får problemer utvikle seg i gal retning på grunn av hemmelighold og stigmatisering – som igjen er konsekvenser av forbudet. Kriminalisering står i veien for en mer human behandling av de som får problemer, og strider derfor mot retten til helse.

Det er på tide at Hussaini går dypere inn i materien. Da vil han kanskje forstå hvorfor stadig flere anbefaler avkriminalisering og legalisering.

Til slutt en liten kommentar om det siste punktet, som AUF reagerer på: Å si at «det farligste som kan skje, er at den som bruker for mye sovner» kan virke provoserende, men det illustrerer godt for en som ikke har erfaring med cannabis hva som gjerne skjer når noen får i seg mye. Det er nemlig veldig ulikt alkohol. Det betyr ikke at det er noen god idé å bruke mye cannabis, bare at det er veldig mye mindre farlig enn med andre rusmidler dersom noen får i seg for mye. Overdoser eller organskade forekommer ikke. Enkelte kan få en ubehagelig opplevelse i form av angst og paranoia, men det er som regel ikke farlig. At Hussaini lar seg provosere av dette skyldes antakelig manglende kunnskaper om stoffet.